Magnus har alltid vært en ung mann med en ekstrem viljestyrke og en brennende lidenskap. Som en ung gutt, så han opp til fotballstjerner som David Beckham og hadde tidlig bestemt seg for at fotball skulle være hans skjebne. Han satte mål for seg selv, og i en tidlig alder, ble fotball ikke bare en hobby, men en livsstil. Mens andre barn lekte og koste seg på banen, var det blodig alvor for Magnus.
Da Magnus var 16 år gammel, flyttet han alene til Trondheim for å forfølge drømmen om å bli profesjonell fotballspiller. Han signerte en juniorkontrakt med Rosenborg, og han var fast bestemt på å ofre alt for å lykkes. Magnus viste seg å være et stort talent og imponerte på banen.
VENDEPUNKTET
Men skjebnen hadde andre planer. I en alder av 17 år ble Magnus diagnostisert med diabetes type 1. Denne beskjeden var som et slag i ansiktet for ham. Han mistet flere måneder med trening, og da han kom tilbake, hadde andre spillere på hans nivå tatt store steg forbi han. Fotball, som hadde vært hele meningen med livet hans, følte plutselig som en uoppnåelig drøm.
Magnus følte seg tom, og han visste ikke hva han skulle gjøre uten fotballen. Alle de målene han hadde satt som barn, virket nå umulige å nå. I et forsøk på å fylle tomrommet begynte han å trene på treningssenter. Han løp utallige mil og la til styrketrening ved siden av de daglige fotballøktene. Samtidig innførte han et strengt regime når det gjaldt matinntaket sitt.
Dette regime holdt han fast ved til han var 19 år gammel, men ingen av målene han hadde satt seg ble realisert. Han avbrøt kontrakten med Rosenborg et halvt år før planen og avsluttet fotballkarrieren, til tross for interesse fra andre klubber. Dette var en enorm skuffelse for ham. I etterkant ser at han at han burde fortsatt med fotball, men følelsen av å ikke nå målene sine til riktig tid tok fullstendig overhånd når valgene skulle tas.
Etter videregående skole sto Magnus uten en klar retning. Han følte seg fanget i en A4-spiral og visste ikke hva han skulle gjøre med livet sitt. I 2014 begynte helvete. Hans ekstreme kontroll over treningen utviklet seg til spiseforstyrrelser. Han fullførte en lærerutdanning og en mastergrad i pedagogikk, og han valgte læreryrket fordi det ga ham muligheten til å leve som en toppidrettsutøver i feriene. Han fungerte som lærer på dagtid og trente knallhardt på kveldene og nettene.
Forskning fra de siste ti årene indikerer at langt flere menn har symptomer på spiseforstyrrelser enn tidligere antatt og at de har et noe annerledes symptombilde enn kvinner
Rådgivning for spiseforstyrrelser
Denne livsstilen fungerte en stund, men til slutt krasjet han. Han opplevde sin første alvorlige episode med anoreksi. Han begynte å søke hjelp hos psykologer, men fant ingen effektiv behandling. Han har siden da hatt omkring 20 ulike psykologer uten effekt. Han har gått periodevis på antidepressive medikamenter. Magnus gikk i fire år uten å føle noe særlig, alt føltes flatt. Dette dempet anoreksien, og han la på seg rundt 25 kilo. Han fortsatte å trene mye, men begynte også å feste hardt i helgene. Han følte seg tykk selv om det realistisk sett ikke stemte.
BUNNPUNKTET
Så kom Covid-19-pandemien. Treningssentrene stengte, og utelivet ble begrenset. Magnus begynte å løpe – først som en måte å opprettholde kontroll, men det eskalerte raskt. Han ble besatt av overtrening og kontroll over matinntaket sitt igjen. Samtidig sluttet han på antidepressive medisiner.
Sommeren 2021 våknet Magnus opp med nye tanker. Han ville nå bli så tynn som mulig. Dette var bunnen for ham. Han flyttet til Trondheim i et forsøk på å finne seg selv, men endte opp mer desillusjonert og forvirret enn noen gang. Han følte seg fanget i en syklus av selvhat og var knapt i stand til å tåle sitt eget speilbilde.
Magnus hadde mistet all mening med livet sitt. Han hadde kjempet en tilsynelatende uendelig kamp mot spiseforstyrrelser og overtrening. Han følte seg forlatt av helsevesenet og stilt tilbake til en umulig kamp som han måtte kjempe alene.
For omtrent to måneder siden, nådde Magnus sitt laveste punkt. Han ble akutt innlagt på sykehus da kroppen hans ikke lenger kunne takle belastningen. Han hadde besvimt på trening, og legene advarte om at han var nær hjertestans. Med en hvilepuls nede på 14 slag per minutt og et hjerte som knapt klarte å slå, fikk han beskjed om at han måtte gjøre et valg: Enten måtte han begynne å spise, eller så ville han dø.
REISEN MOT BEDRING
Magnus har nå begynt sin reise mot bedring. Selv om han kjemper alene, ønsker han å dele sin komplekse historie med verden. Han vil være en stemme som advarer om farene ved spiseforstyrrelser og overtrening, og han vil vise at også gutter kan lide av disse problemene. Magnus håper at hans erfaringer kan hjelpe andre.
Akkurat nå har Magnus bare et valg – alt eller ingenting. Han er fast bestemt på å kjempe seg tilbake til livet og hjelpe andre på veien. Han vet at det vil være opp- og nedturer, seire og tilbakeslag, men han er klar for å ta opp kampen. Magnus’ historie er en påminnelse om at mental helse er like viktig som fysisk helse, og at vi alle må være oppmerksomme på tegnene på spiseforstyrrelser, overtrening og andre psykiske utfordringer som kan påvirke vår evne til å leve et sunt og lykkelig liv.
Magnus’ kamp har også avdekket noen av utfordringene i helsevesenet når det gjelder å gi riktig støtte og behandling til personer som lider av spiseforstyrrelser. Han har opplevd at han ikke alltid blir tatt på alvor, og han føler at hans lidelser blir undervurdert fordi han er en gutt. Det er viktig å erkjenne at spiseforstyrrelser ikke kjenner noen kjønnsgrenser, og at alle som lider, fortjener riktig hjelp og støtte uavhengig av sitt kjønn.
Kjønnsfordelingen når det gjelder spiseforstyrrelser antas å ligge på omtrent 3:1 i kvinnenes «favør». I tillegg kan det synes som at det er langt høyere mørketall blant menn, blant annet grunnet sterkere følelser av skam og stigmatisering.
Samtidig blir menn systematisk underdiagnostisert, grunnet fravær av kjønnsnøytrale diagnosekriterier, siden kriteriene ble utviklet i møte med en kvinnelig pasientgruppe, og ikke tar høyde for at menn og kvinner har ulike plager.
Rådgivning for spiseforstyrrelser
Magnus’ historie er også en påminnelse om viktigheten av å søke hjelp når man står overfor utfordringer knyttet til mental helse. Han har vært gjennom en lang og smertefull reise, preget av selvpining, selvhat og isolasjon. Men nå har han tatt det første skrittet mot bedring ved å innse at han trenger hjelp. Han har valgt å dele sin historie for å inspirere andre til å gjøre det samme.
Det er et viktig budskap å huske på, både for Magnus og alle andre: Du er ikke alene i din kamp, og det er hjelp og støtte tilgjengelig for deg. Følg Magnus sin reise videre på Instagram:
