Regjeringen offentliggjorde på fredag at de vil bruke 3 milliarder mer på psykisk helse i løpet av de ti neste årene. Denne opptrappingsplanen bekrefter at regjeringen prioriterer psykisk helse, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.
Gjør den egentlig det? Intensjonene er garantert gode, samtidig virker det som problemene dagens samfunn har marginaliseres og bagatelliseres av politikerne. Dette er et godt eksempel på at alle monner drar, men likevel er beløpet en dråpe i havet sammenlignet med utfordringene vi står ovenfor nå og ti år frem i tid.
I dagens Norge blir vi stadig mer bevisste på viktigheten av å ivareta vår mentale helse. Det er en anerkjent realitet at mange av oss, uansett alder eller bakgrunn, kan oppleve psykiske utfordringer i løpet av livet. Derfor er det oppmuntrende å se at regjeringen har økt bevilgningene til mental helse, men tildelingen på 3 milliarder kroner fordelt over 10 år er rett og slett ikke tilstrekkelig for å møte behovene og utfordringene vi står overfor.
Helseutfordringene vi står overfor
Norge er et land med høye standarder for velferd og helsevesen, men når det gjelder psykisk helse er det fortsatt store mangler. Ifølge tall fra Folkehelseinstituttet opplever rundt en femtedel av befolkningen en form for psykiske helseproblemer hvert år. Dette inkluderer alt fra angst og depresjon til mer alvorlige lidelser som bipolar lidelse og schizofreni.
Det er også verdt å nevne den økende forekomsten av selvmord og selvmordstanker blant ungdommer og unge voksne. Omtrent 650 mennesker tar livet sitt her til lands årlig. Disse tallene alene viser at vi står overfor en betydelig utfordring som krever mer enn bare et symboltall i form av et beløp.
Begrensede ressurser og konsekvenser
Den tildelte summen på 3 milliarder kroner kan virke imponerende ved første øyekast, men når den deles ut over en periode på 10 år, blir det klart at det er begrensede ressurser som blir tildelt. Vi snakker om omtrent 50 kroner per innbygger i året – da settes ting i perspektiv.
Mental helse er et område som lider under kronisk underfinansiering, og denne tildelingen blir bare en dråpe i havet sammenlignet med behovene. Resultatet blir at ventelistene for psykisk helsehjelp fortsatt er altfor lange, og mange mennesker blir stående uten den nødvendige behandlingen de trenger. Det er også viktig å merke seg at manglende behandling kan føre til økte kostnader på andre samfunnsområder, som for eksempel sykefravær og nedsatt produktivitet på arbeidsplassen.
Internasjonale sammenligninger
Sammenlignet med andre land er Norges innsats for mental helse fremdeles relativt lav. Land som Storbritannia og Australia har allerede gjennomført betydelige investeringer og reformer for å forbedre tilgangen til psykisk helsehjelp. Disse landene har erkjent viktigheten av å prioritere mental helse på lik linje med fysisk helse og har økt bevilgningene betraktelig.
Vi liker å kalle oss verdens beste land å bo i. Vi liker å kalle oss et av verdens rikeste og et av verdens fredligste land. Hvorfor investeres det da ikke mer i mental helse for å sikre at vi møter behovene til vårt eget samfunn?
Utdannelse og forebygging
En av de viktigste aspektene ved å prioritere mental helse er å investere i utdannelse og forebyggende tiltak. Dette innebærer å øke bevisstheten rundt psykiske helseproblemer, redusere stigma og gi mennesker verktøyene de trenger for å ta vare på sin egen mentale helse. Skoler, arbeidsplasser og samfunnet generelt kan spille en avgjørende rolle i å bygge et støttende og inkluderende miljø som fremmer god mental helse. Men dette krever ressurser og engasjement som går langt utover den nåværende tildelingen.
Forskning og innovasjon
For å utvikle bedre behandlingsmetoder og tilbud innen mental helse er det også avgjørende å investere i forskning og innovasjon. Ved å støtte forskning innen psykisk helse kan vi få mer kunnskap om årsakene til psykiske lidelser og identifisere mer effektive behandlingsmetoder. Ikke bare kunnskap om gruppene, men også vært enkelt individ sin personlig erfaring. Vi kan også utforske innovative tilnærminger som bruk av teknologi og digitale verktøy for å øke tilgjengeligheten og effektiviteten av behandlingen. Men denne typen forskning krever betydelige midler og et vedvarende engasjement.
Samfunnsmessige gevinster
Å investere i mental helse handler ikke bare om å ta vare på enkeltpersoner, det handler også om å bygge et sterkere og mer produktivt samfunn. Når mennesker får tilgang til riktig behandling og støtte, er de i stand til å takle utfordringer bedre og leve et mer meningsfylt liv. Dette har positive ringvirkninger på arbeidsstyrken, utdanningssystemet og samfunnet generelt. Det kan også bidra til å redusere helsekostnader på sikt ved å forebygge mer alvorlige psykiske helseproblemer.
Makt og ansvar
Selv om enhver økning i midler til mental helse er positiv, er den tildelte summen på 3 milliarder kroner over 10 år ikke tilstrekkelig for å møte utfordringene vi står overfor i Norge. Vi må erkjenne at mental helse er like viktig som fysisk helse og at større investeringer på dette området vil gi betydelige fordeler for enkeltpersoner og samfunnet som helhet.
Det er på tide at vi tar et større løft og øker bevilgningene til mental helse, slik at alle som trenger hjelp kan få tilgang til riktig behandling og støtte. Vår mentale helse fortjener intet mindre enn det beste vi kan tilby. Når staten og de med makt ikke tar ansvar – får vi stå opp for hverandre og jobbe for et varmere og mer inkluderende samfunn med fokus på et felles “vi” som tar ansvar for hverandre.
