Morten Asbjørnsen – Overvekt, FORDOMMER OG skam

Morten Asbjørnsen fra Haugesund er en relativt fersk sportsjournalist i TV2 hvor han hovedsakelig har ansvar for tennis. Han er om dagen aktuell med serien «Du og jeg, Casper» som ligger ute på TV2 play. Der får han sjansen til å lære seg tennis av den beste spilleren vi har i Norge – Casper Ruud. Det er bare en ting som står i veien for Morten – nemlig hans egen livsstil.

Foto: Jonas Veka Tretli, TV2

Han må ned i vekt. Selvtilliten hans før oppstart er på bunnen. Bare det å ta av seg alle klærne utenom undertøyet er en stor utfordring for han. I første episode av serien ser man at Morten går på vekta – noe han ikke har gjort på mange år. Han ser ned og får en ganske brutal beskjed i form av et høyt tresifret tall. 174 kilo. Et tall Morten synes er skremmende.

Foto: Jonas Veka Tretli, TV2

I Norge har syv av ti personer i den voksne befolkningen overvekt eller fedme. De som lider av fedme, kan føle seg stigmatisert og skambelagt av samfunnet, noe som kan medføre at de ikke får levd livet sitt fullt ut. Det gagner absolutt ingen. Vi trenger dypere forståelse av hvordan stigmatisering og skam erfares av personer som har fedme, hvordan stigma og skam skapes og opprettholdes, og hva skammen gjør med den som opplever den. Hvilke konsekvenser skammen har for det enkelte mennesket.

Siden 1970-tallet har det vært en sterk økning i forekomsten av overvekt og fedme, noe som trolig har sammenheng med miljøet vi lever i. Det er forbundet med økt risiko for flere ikke-smittsomme sykdommer. Illustrasjon: FHI/Fete typer.

I samfunnet vårt vet vi at det finnes negative holdninger mot, og antakelser om, andre på grunn av vekten deres. Disse negative holdningene manifesteres gjennom stereotypier og/eller fordommer mot mennesker med overvekt og fedme. Handlinger som blant annet ekskludering og marginalisering, noe som i seg selv kan føre til ytterligere negative konsekvenser.

Dessverre er vanlige antakelser om mennesker med fedme at de er dumme, late og usunne. Vi tror at økt kunnskap og bedre forståelse av fedmeproblemet, vil resultere i en bedre tilnærming for å bedre den mentale helsen til dem det gjelder. I Norge er overvekt og fedme skambelagt. Det blir ofte fremstilt som individuelle valg, fremfor å fokusere på løsninger på samfunnsplan. Men løsningene handler først og fremst om samfunnet vi skaper sammen.

MORTENS HISTORIE

Jeg var i utgangspunktet en veldig aktiv gutt. Jeg spilte mye fotball og var generelt mye i bevegelse. Men så røk jeg korsbåndet som 18-åring. Da startet helvetet med inaktivitet og trøstespising. En studenttid med mye festing og junkfood sto for tur.

Foto: Privat.

I løpet av livet mitt har jeg tatt en rekke dårlige valg som har bidratt til at tallet på vekta stadig har blitt høyere og høyere. Jeg ville alltid være med venner. Der ble det ofte drittmat og alkohol. Hele livsstilen gjorde at jeg ble 174,6 kilo tung. Heldigvis har jeg vært utstyrt med en god mental helse. Den har reddet meg. Livskvaliteten har jo ikke vært optimal ettersom jeg alltid har funnet unnskyldninger for å ikke vise frem kroppen min. Det gjelder aktiviteter, romantiske relasjoner og andre ting.

OVERVEKT OG LIVSKVALITET

På én måte har overvekten påvirket mitt daglige liv mye. På en annen måte har det påvirket meg lite. Jeg skiller mellom to ting: sosial selvtillit og kroppslig selvbilde. Jeg har en høy sosial selvtillit som har «reddet» meg. Jeg har hatt enkelt for å få venner og komme i kontakt med mennesker. Jeg har i så måte lent meg på mine sosiale ferdigheter og har derfor feid blikk og kommentarer under teppet.

På den andre siden har jeg ekstremt lavt kroppslig selvbilde. Jeg liker ikke fasongen og figuren Morten Asbjørnsen. Den har gjort at jeg har droppet bading med venner. Jeg har aldri hatt en kjæreste fordi jeg mener jeg ikke har fortjent det. Jeg ventet til alle hadde gått da jeg skulle dusje etter trening. Å få fotballdrakter var også vondt. Uten unntak måtte jeg be om større drakter.

Én gang satt jeg en hel flytur uten setebeltet på. Jeg la de slik at det så ok ut da de sjekket. Men sannheten var at jeg ikke fikk det til. Det var utrolig nedverdigende. En flauhet jeg sjelden har kjent på.

Ofte er man redd for at andre mennesker skal se på deg som lat og tiltaksløs. Alt blir mye tyngre når man selv er tung.  Realiteten er at jeg har prøvd å gå ned i vekt MANGE ganger. Men da har jeg stått alene og kun tenkt på vekt. Nå ser jeg verdien av alt annet som hører med. Å ha en kropp som kan tåle å gjøre det jeg ønsker. Å kunne trene uten å være flau. Å kunne spille tennis. Å kjøpe meg klær. Disse små gledene blir gigantiske. Det er disse følelsene jeg jakter nå. Ikke tallet på vekta.

RELASJONER OG ÅPENHET

Jeg og vennene min har naturligvis snakket en del om mine vektproblemer, men som gutter flest har praten foregått veldig på overflaten. Jeg har ikke turt å åpne meg om hvor dypt det sitter. Etter dokumentaren kom ut har flere venner kontaktet meg med dårlig samvittighet. De har lurt på hvordan de ikke kunne se dette.

Det handler om at jeg har blitt så flink til å skjule det. Det handler ikke om at de ikke har sett det, men at jeg over flere år har lært meg å gjemme det. Ingen av mine nære skal ha dårlig samvittighet. Er det noen som skal ha det, så er det meg. For å ikke ha delt. For å regelrett skjule mine følelser for mine nærmeste.

I frykt for ikke å passe inn i guttegjengen, løy jeg i tenårene om seksuelle opplevelser. Det gjorde jeg for å henge med. Prøve å være kul.

RÅD FOR MENTALE HELSE OG OVERVEKT

Ikke tenke vekt. Tillate seg selv å gå på smeller. Én eller 30 pizzaer i løpet av et år ødelegger ikke prosjektet. Man må kunne unne seg litt av og til. Jeg tror fokuset må være at totalen er den som gjelder. Og kanskje viktigst – finn noe som motiverer. Tennis var overraskende gøy for min del. Det traff virkelig. Nå har jeg noe jeg jakter utvikling i. Det er en stor pådriver for meg. Å merke hva den kjedelige styrketreningen utgjør på tennisen, gjør at jeg enklere tar den styrkeøkta. Har man det gøy, så vil man mer av det. Det tror jeg er viktig.

Et eksempel på hvordan endringen min har vært:

Da dokumentaren kom fredag morgen, så kokte det i innboksen. Det var gøy, men rart. Overveldende. Da kjente jeg på at jeg trengte å tenke på noe annet. Det første jeg tenkte på var å spille tennis. Og det gjorde jeg. Og det hjalp.

Foto: Jonas Veka Tretli, TV2

Etterord fra BROR: Takk for åpenheten og ærligheten, Morten. At du som ung mann viser mot til å stå frem med din historie omkring overvekt, fordommer og skam gang bidra til å bane vei for andre i samme situasjon. Vi heier på deg – både på og utenfor skjermen.