I 2021 signerte han med drømmeklubben sin. Forrige sesong scoret han 14 mål for Rosenborg, på 20 kamper. På rekordtid ble Ole Sæter en av Norges heteste fotballspillere. Fotballproff i egen drømmeklubb kan høres ut som et drømmeliv for de fleste av oss. Men å stå i den posisjonen var aldri selvskrevet for trønderen. Vi spoler 12 år tilbake i tid.
(Foto forside: Ole Matin Wold / NTB)
Ole var, som han selv beskriver, en syltynn 14-åring. Han klarte ikke å få i seg nok næring og var rett og slett underernært og veldig liten. Det var god underholdning for de andre 14-15 åringene. Resultatet ble mange år med mobbing.
«Du er så tynn at du brekker hvis noen puster på deg» var noe Ole fikk slengt i trynet daglig. Det de andre så på som tull, ble fort et veldig seriøst problem for han. Han ble veldig usikker av at de andre hadde det morsomt på hans bekostning. Han utviklet tvangstanker og angst som gjorde at han kunne ligge våken hele natta. I hodet ville han leve i en perfekt verden. Men når han var i den virkelige verden, var den alt annet enn perfekt. Han ble mobbet, mistet matlysten på grunn av den enorme søvnmangelen og hadde ingen energi. En negativ spiral som så ut til å ikke ha en ende.
Både de som mobber og de som blir mobbet har større risiko for å få psykiske problemer i form av angst, antisosial personlighet, depresjon og stoffmisbruk i tidlig voksen alder. (Norsk Helseinstitutt)
Jeg ville bare være normal. Men det er en farlig tanke, for ingenting er normalt. Alle er normale på sin måte. Å være normal har blitt en fasit på «sånn skal du være», noe jeg mener er helt feil. En 14-åring tenker alle er like, og vil være som alle andre. Ingen prater om det som skjer av frykt for å ikke passe inn, men så er det så mye som skjer bak kulissene.
– Ole Sæter
Fristedet
Det var ett sted der Ole fikk fred. På fotballbanen kunne han gi faen i alt, sånn er det ennå. Her hadde han kun én oppgave, og det var å kose seg. Problemene tar han etter han er ferdig med treninga. Likevel skulle det ta lang tid før han slår gjennom.
Jeg husker jeg satte og hørte på at speakeren ropte opp navnene til spillerne. I hodet mitt tenkte jeg på om de klarer å rope opp Ole Sæter, og om det i det hele tatt høres riktig ut. Helt til speakeren ropte navnet mitt. Det hørtes helt rett ut.
Foto: Per-Atle Karlsen
Tabubelagt vendepunkt
15 år gammel, daglig mobbing og angst. Han får ikke i seg mat og sover ikke. Han tenker på å søke profesjonell hjelp, men hjemme var det spørsmål om det virkelig var nødvendig. Hvis du går til psykolog så feiler det deg noe, det er noe galt med deg. En tanke mange, særlig gutter og menn kjenner seg igjen i, og som kanskje er en av hovedårsakene til at menn er underrepresentert i å søke profesjonell hjelp.
Men psykolog ble det for Ole Sæter, 15 år. Akkurat i tide.
Når en psykolog gir deg råd og snakker til deg når du er 15 år, så lytter du. Det første steget var jo å begynne å spise og sove, det var vel der jeg løste koden.
Selv om han fikk profesjonell hjelp, var det Ole selv som stod for jobben som fikk han dit han er i dag. Det ble en kontinuerlig prosess fra han startet med psykolog. Han spilte alltid fotball for å ha det gøy, for å ha fristedet sitt. De neste årene gikk reisen fra Sverresborg i 2016, der det var mye tid på benken, til Kristiansund 2 som spilte i 4. divisjon. Her ville han slå til, men det skjedde aldri. Han fikk dårlige rammebetingelser, jobbet i barnehage ved siden av fotballen, bodde 7 forskjellige plasser på noen få år. Han kunne bli oppringt 5 minutter før A-lags trening og måtte stikke fra jobb. Utenfor banen var det et helvete-
«Umulige rammebetingelser for meg for å lykkes som fotballspiller».
Han følte seg ikke verdsatt selv om han gjorde jobben hver dag. Livet som idrettsutøver innebærer en enorm ofring. En ofring av venner, sosialt liv, familietid, ofte økonomi og trygge rammebetingelser. Man legger alt i potten, for å kanskje – bare kanskje- lykkes til slutt. Å ikke bli verdsatt og bli tatt for gitt, førte til et valg som skulle forandre hele karrieren. Ole Sæter forlater Kristiansund og ser seg aldri tilbake.
«Det eneste målet mitt nå var å slå tilbake mot alle som tok meg for gitt. De som ikke verdsatte meg, skulle få kjørt seg».
Reisen mot å bli selvskreven løve begynner.
Foto: Per-Atle Karlsen
Løve.
Han motiveres av folk som vil han ikke skal lykkes. Drives av turbulens og kritikk. I 2021 tar Ole Sæter et oppgjør med seg selv. Han bestemmer seg. Han har sammenlignet seg selv med de aller beste i flere måneder, og snakket høyt om det i media. Likevel stod han uten mål, på den tiden for Ull/Kisa. Alle sa han var ræva. Ingen hadde tro på at han skulle lykkes. Svaret hans ble:
Nå bestemmer vi oss, og sparker skikkelig fra oss her.
Ett år senere står Ole Sæter med 20 Eliteserie starter og 14 mål for Rosenborg. Den usikre gutten som ble mobbet fordi han var for tynn og annerledes, som slet med angst, utnevner seg selv til løve. Han utstråler en ekstrem selvtillit utad. Lar seg ikke påvirke av at det blåser kritikk rundt han. Han møter opp og leverer. Gang på gang.
Løven er blitt et symbol på hans selvtillit og prestasjoner. Nettopp en skikkelse og rolle. Men dette er en skikkelse han er i forbindelse med fotballen. Å snakke seg selv opp høyt, foran alle. Men utenfor fotballen er han den som støtter opp andre, og går foran som et godt forbilde ved å vise åpenhet om mentale utfordringer, sårbarhet og det å søke hjelp.
Foto: Rosenborg Ballklubb
Jeg har skapt et navn og en skikkelse. Løven. Jeg føler jeg har vokst fint inn i rollen. Selvfølgelig legger jeg et enormt press på meg selv, men press for meg er bare en tanke. Om naboen min tenker jeg er en idiot, så påfører det ikke meg noe skade. Det bør ikke være noe forskjell om 20.000 på tribunen synes jeg er en idiot. Det har alltid vært trøbbel rundt meg. Og all dritten jeg stod i som barn og ungdom, har herdet meg til å takle presset og kritikken i toppfotballen uten problemer.
Han er åpen i media om barndommen, mobbingen og angst:
Desto flere som vet hvordan jeg hadde det, desto flere kan lære av det. Desto flere som har min kunnskap, desto bedre. Så lenge det jeg gjør og det jeg prater om hjelper én person, er det mer enn godt nok. Jeg ønsker å hjelpe de som står i de samme utfordringene som jeg hadde, de som blir mobbet, de som ikke føler de passer inn.
Er du redd for reaksjoner og hvordan det tolkes når du står frem om barndom, mentale utfordringer og psykolog?
Jeg bryr meg faen ikke om noen synes det er rart, så lenge det hjelper noen andre. Verden er så fucka at det er tabu å snakke om følelser. I fotballsammenheng kan jeg prate dritt, men det er en så liten sak i det store bildet. Kommer noen bort til meg med tunge tanker, så ville jeg aldri sagt gjør som meg. Jeg ønsker å hjelpe andre med min historie og mine erfaringer.
Foto: NTB
Etterord fra en BROR
Ole Sæter, for en mann. En løve på fotballbanen, kjapp i replikken, selvtillit. Men det har kostet å komme dit han er. Han har blitt mobbet og fortalt han ikke er normal hele barndommen. Fotballkarrieren skjøt ikke fart før han var 24-25 år gammel. Han har stått i dritten, men likevel gjort jobben som skal til for å slå gjennom som fotballproff. Utenfor banen åpner han opp om mobbing, angst og om å søke profesjonell hjelp. Han er et forbilde og en god rollemodell for alle unge som går gjennom tøffe tider, men fortsatt drømmer om å bli fotballstjerner. Ole Sæter viser at det er mulig å nå drømmene sine til tross for, og ikke på grunn av.
Tusen takk for praten.
Hvis du tror barnet ditt blir mobbet, tenk gjennom:
- Føler barnet seg trygg på deg?
- Pleier dere å kunne snakke om vanskelige og vonde ting?
- Hvordan møter du barnet når h*n forteller noe vanskelig?
- Lytter du?
- Tåler du det som blir sagt?
- Klarer du å møte barnet i de vonde følelsene?
- Får barnet være med på vanskelige avgjørelser, eller bestemmer du selv i en tøff situasjon?
(Norks Helseinstitutt)
